Jeg vet ikke når det begynte. Men kanskje det alltid har ligget latent. Begge mine bestefedre har vært grundere. Startet opp butikker i Haugesund og Stavanger både innen dagligvarer og klær. De har sett muligheter og turt å ta sats. Hoppe i det ukjente og tatt risiko. Opplevd både nederlag og suksess.
🔍 Jeg kjenner på den samme drivkraften. 🔎
Drivkraften til å prøve å skape. Ikke skape bare for skapelsen skyld. Men skape for å prøve å utgjøre en forskjell. Skape noe som betyr noe for folk. Jeg tror det er der den dypeste drivkraften finner sitt egentlige mål.
Veien til dette målet er full av hindringer. Hindringer som heter dårlige avgjørelser. Varierende fokus. Imposter-syndrom. Økonomi. Usikkerhet. Frykt. Og så videre.
💪 Men likevel skal ikke dette stoppe meg nå. 💪
Jeg etablerte «Nidaros Omsorg» for ca et halvt år siden. Et firma som skal levere personlige og skreddersydde helsetjenester rettet mot personer med ekstra behov. For eksempel eldre og pårørende. Jeg har jobbet innen eldreomsorgen de ti siste årene som vernepleier og ser at det dessverre er et behov.
Kommunene får stadig økende utfordringer med å levere de tjenestene de er lovpålagt. Og mange pårørende er slitne.
I den perfekte verden var det ikke rom for private helsetjenester. Men sånn ser dessverre ikke landskapet ut. Og med en fordobling av antall eldre (over 80 år) de neste 20 årene kommer ikke behovet til å bli mindre.
Jeg har ingen ambisjoner om verken å vokse meg stor eller å bli rik gjennom dette foretaket. Jeg hadde både tjent mer og hatt mye større sikkerhet hvis jeg fortsatte i min ordinære jobb i kommunen.
Men nå er det tid for endring. Hoppe ut i det ukjente.
Drømmen om å skape noe trumfer usikkerheten. Skape en arbeidsplass hvor jeg kan komme nær mennesker og få utgjøre en forskjell i hverdagen. Tilrettelegge for at mennesker med ekstra behov kan få den hjelpen de fortjener. Uten ventetid. Uten å måtte søke om vedtak. Skreddersydde tjenester basert på faglighet og kvalitet.
❤️🔥 Det er drømmen min for tiden. ❤️🔥
Tiden vil vise om den er bærekraftig. Men ingenting skal hindre meg i å gi drømmen en sjanse i alle fall 😊
PS: Det ene bildet er av min bestefar, Nikolai Svela, som drev "Svelas kolonial" i Pedersgata i Stavanger i sin tid.